En meteor er lysstripen du ser når et lite stykke romsøppel brenner opp i jordens atmosfære. Det er ikke selve steinen. Det er det glødende sporet av ionisert luft og fordampet materiale som varmes opp av friksjon med titusenvis av kilometer i timen. De fleste meteorer er forårsaket av partikler som ikke er større enn et sandkorn, og de brenner ut 80 til 100 kilometer over bakken.

Lyssterke meteorer kalles ildkuler. Hvis en eksploderer i luften, er det en bolide. Hvis en meteor er lyssterk nok til å kaste skygger, kan den kalles en superbolide. Disse hendelsene er sjeldne, men spektakulære, og de blir ofte fanget på dashbordkameraer og sikkerhetskameraer.

Meteorer ankommer stadig. På en klar natt kan en tålmodig observatør se noen få i timen. Under meteorsvermer, når jorden passerer gjennom rusksporet til en komet, kan hastigheten stige til dusinvis eller hundrevis i timen. Perseidene i august og Geminidene i desember er de mest pålitelige.

Ordet meteor kommer fra det greske ordet meteoron, som betyr ting høyt oppe. Studiet av meteorer kalles meteorastronomi, og det forteller oss om sammensetningen og banene til små legemer i solsystemet.