Lenge før datamaskingjengivelser bygde arkitekter fysiske modeller. Det gjør de fortsatt. En fysisk modell er en skalert tredimensjonal representasjon av en bygning, laget for hånd av materialer som papp, lin, skum og akryl. Den lar designere og kunder se bygningen i rommet, fra alle vinkler, i ekte lys.

Modeller tjener ulike formål på ulike stadier. En skissemodell er grov og rask, og brukes til å utforske masser og form. En presentasjonsmodell er raffinert og presis, og brukes til å kommunisere et design til kunder eller publikum. En konstruksjonsmodell kan vise strukturelle detaljer eller monteringssekvenser.

Å bygge en modell er en måte å tenke på. Hendene oppdager ting skjermen ikke ser. En modell viser hvordan en skygge faller over en fasade, hvordan en taklinje møter en vegg, hvordan en bygning står på tomten sin. Det avslører også problemer. En modell som ser klossete ut forteller deg noe.

Digitale verktøy har ikke erstattet fysiske modeller. Mange arkitekter bruker begge deler, og beveger seg frem og tilbake mellom de to. Modellen er ikke bare en representasjon. Den er et designverktøy.