Erosjon er slitasje og transport av jord og stein av naturkrefter som vann, vind, is og tyngdekraft, ofte akselerert av menneskelige aktiviteter som avskoging, overbeiting og intensiv jordbearbeiding. Jordbrukserosjon er spesielt bekymringsfull fordi den fjerner næringsrik matjord raskere enn den kan dannes, noe som reduserer fruktbarhet, vannholdingskapasitet og avlingsutbytte. Vannerosjon inkluderer erosjon av flater, elver og kløfter; vinderosjon fjerner fine partikler og kan skape støvstormer, som i den amerikanske støvskålen på 1930-tallet. Global jorderosjon er anslått til 20–30 milliarder tonn per år, med de høyeste ratene i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Konsekvensene inkluderer sedimentforurensning av vassdrag, næringsavrenning, tap av biologisk mangfold og karbonutslipp. Bevaringspraksis som jordbearbeiding, dekkvekster, konturpløying, terrassering, vindskjerming og gresskledde vassdrag reduserer erosjon. FAOs globale jordpartnerskap fremmer bærekraftig jordforvaltning for å beskytte denne begrensede ressursen.