Tonearten til et stykke er dets tonale sentrum – noten og akkorden som føles som hjemme. Musikk i C-dur, for eksempel, har en tendens til å begynne og slutte på C og bruker notene i C-dur-skalaen som sitt primære materiale.

Toneartene i begynnelsen av en notelinje viser hvilke toner som konsekvent heves eller senkes. Modulasjon oppstår når musikken flyttes til en annen toneart, midlertidig eller permanent. Forholdet mellom tonearter danner grunnlaget for mye av tonekomposisjonen og analysen.

Lyttere fornemmer tonearten selv uten teoretisk kunnskap. Et stykke som slutter et annet sted enn sin opprinnelige toneart kan føles uavklart. Komponister velger tonearter av praktiske årsaker (instrumentomfang, vokal komfort) og for uttrykksfull farge, selv om de emosjonelle assosiasjonene til bestemte tonearter delvis er kulturelle og historiske.

• Tonalt sentrum av et stykke
• Indikert med toneart
• Kan endres gjennom modulering
• Organiserer melodi og harmoni