Standardverktøyet for å profilere de grunnleggende fysiske egenskapene til vannsøylen er CTD – en instrumentpakke som måler konduktivitet, temperatur og dybde. Den senkes ned fra et forskningsskip på en ledende kabel, og sender sanntidsdata til overflaten, mens en rosett av vannprøvetakingsflasker kan lukkes på valgte dybder.

Konduktivitet konverteres til saltinnhold; trykk konverteres til dybde. De resulterende profilene avslører havets lagdelte struktur, grensene mellom vannmassene og blandingsintensiteten. CTD-er kalibreres mot laboratoriestandarder slik at målinger fra forskjellige skip og år forblir sammenlignbare.

Nesten alle oseanografiske ekspedisjoner starter med CTD-stasjoner. Dataene mater modeller, kalibrerer satellittobservasjoner og gir sannhetsinformasjon fra bakken til autonome sensorer. Moderne CTD-er har ofte ekstra sensorer for oksygen, fluorescens, turbiditet eller pH, noe som gjør et enkelt bilde om til et flerparameter-øyeblikksbilde av havets indre.

• Instrument som måler konduktivitet, temperatur og dybde
• Primærverktøy for profilering av vannsøyler
• Ofte sammen med vannprøveflasker
• Grunnleggelse av fysiske oseanografiske datasett