Dendritter er forgrenende forlengelser av et nevron som mottar signaler fra andre celler. Navnet deres kommer fra gresk for tre, og likheten er treffende: et typisk nevron sprer en tett lysthus av dendritter som samler inn input fra hundrevis eller tusenvis av synaptiske kontakter.

Kjemiske signaler som frigjøres ved synapser binder seg til reseptorer på den dendrittiske membranen, og produserer små elektriske endringer. Disse lokale potensialene beveger seg mot cellekroppen, hvor de summeres. Hvis det kombinerte signalet når terskelverdien ved aksonhaugen, utløses et aksjonspotensial. Dendrittiske pigger – små fremspring på grenene – er de primære stedene for eksitatoriske synapser og er svært plastiske; antallet og formen deres endres med læring og erfaring.

Geometrien til det dendrittiske treet påvirker hvordan signaler integreres. Noen nevroner har forseggjorte, vidtrekkende dendritter; andre er mer kompakte. Sykdomsprosesser som beskjærer eller forvrenger dendritter, som i visse former for intellektuell funksjonshemming eller nevrodegenerasjon, forstyrrer nevronens evne til å behandle informasjon.

Hver melding et nevron mottar ankommer først dendrittene.