Hjernebarken er det tynne, foldede ytre laget av hjernen. Den er setet for de høyere funksjonene som kjennetegner menneskelig kognisjon – persepsjon, frivillig bevegelse, språk, resonnering og planlegging.

Hos mennesker er cortex dypt innviklet, noe som øker overflatearealet betraktelig innenfor skallens grenser. Den er delt inn i fire lapper på hver side: frontal, parietal, temporal og occipital. Primære sensoriske og motoriske områder okkuperer spesifikke regioner; det mye større gjenværende territoriet består av assosiasjonscortex som integrerer informasjon og støtter kompleks mental aktivitet. De to hemisfærene er spesialiserte til en viss grad – språk er vanligvis venstrelateralisert – men de forblir i konstant kommunikasjon via corpus callosum.

Kortikal tykkelse og integriteten til dens forbindelser endrer seg gjennom levetiden og påvirkes av erfaring, sykdom og skade. Nevroavbildning har gjort det mulig å observere cortex i arbeid under spesifikke oppgaver, og avslører distribuerte nettverk i stedet for isolerte sentre for de fleste psykologiske funksjoner.

Når vi snakker om sinnets mest fleksible og særegne menneskelige evner, snakker vi i stor grad om hjernebarken.