Skrevet musikk forutsetter en toneart som hever eller senker visse toner gjennom et stykke. Når en komponist trenger å endre en enkelt tone utenfor dette systemet, vises en fortegn. Kryss hever tonehøyden med en halvtone, b senker den, og naturlig tone opphever begge deler.

Fortegn gjelder bare for takten de forekommer i, med mindre de er knyttet over en taktlinje. Utøvere følger nøye med på dem fordi en utelatt fortegn endrer harmonien eller fargen på en melodi. I noen moderne partiturer skrives fortegn friere, men de tradisjonelle reglene styrer fortsatt mesteparten av klassisk og populær notasjon.

Komponister bruker fortegn for å skape spenning, for å modulere kort, eller rett og slett for å fargelegge en linje. Musikere lærer å lese dem umiddelbart slik at flyten i musikken aldri brytes.

• Endrer tonehøyden til en enkelt note
• Skarpe, flate eller naturlige symboler
• Varer vanligvis bare én takt
• Viktig for kromatisk skriving