Temperaturen stiger jo dypere man kommer ned i jorden. Den geotermiske gradienten er hastigheten på denne økningen, vanligvis rundt 25–30 °C per kilometer i den øvre jordskorpen, selv om verdiene varierer mye med tektoniske omgivelser.

I stabile kontinentale indre strøk er gradienten relativt lav; i vulkanske områder og ved midthavsrygger kan den være mye brattere. Varmekilder inkluderer restvarme fra planetarisk akkresjon, nedbrytning av radioaktive isotoper og latent varme fra kjernekrystallisering. Konduktiv varmestrøm målt ved overflaten reflekterer gradienten og den termiske konduktiviteten til bergartene.

Kunnskap om den geotermiske gradienten er avgjørende for å tolke metamorfe forhold, designe dype borehull og vurdere potensialet for geotermisk energi. Der gradienten er høy nok, kan varmt vann eller damp utvinnes for kraftproduksjon eller direkte oppvarming. Lokale avvik peker ofte på magmalegemer eller sirkulerende væsker.

• Temperaturøkningshastighet med dybden
• Gjennomsnitt 25–30 °C/km i kontinentalskorpen
• Varierer med tektoniske omgivelser
• Viktig for geotermisk energi og metamorfose