Et indeksfond følger en markedsindeks. S&P 500, FTSE 100, Nikkei 225. I stedet for å prøve å velge vinnere, kjøper fondet alt i indeksen. Hvis indeksen inneholder 500 aksjer, inneholder fondet 500 aksjer. Resultatet er gjennomsnittlig markedsavkastning, minus et veldig lite gebyr. Denne enkelheten har gjort indeksfond til en av de viktigste finansielle innovasjonene på flere tiår.

Det første indeksfondet ble lansert i 1976, opprettet av John Bogle hos Vanguard. Kritikere kalte det uamerikansk. Hvorfor nøye seg med gjennomsnittet? Men tallene fortalte en annen historie. De fleste aktive forvaltere presterte dårligere enn indeksen etter gebyrer. Over flere tiår økte gapet. I dag eier indeksfond billioner av dollar. De dominerer pensjonskontoer og har omformet kapitalforvaltningsbransjen.

Kostnader spiller en enorm rolle ved indeksering. Et aktivt forvaltet fond kan kreve 1 prosent eller mer per år. Et indeksfond kan kreve 0,03 prosent. På en portefølje på 100 000 dollar er denne forskjellen 970 dollar per år. Sammensatt over 30 år når den sekssifrede renten. Indeksfond genererer også færre skattepliktige hendelser fordi de omsettes mindre. For de fleste investorer er argumentet sterkt. Hovedrisikoen er at du eier hele markedet, inkludert boblene.

Vanlige indeksfond

• S&P 500 indeksfond
• Totalt aksjemarkedsfond
• Internasjonalt indeksfond
• Obligasjonsindeksfond
• Sektorspesifikt indeksfond