Utryddelse er svekkelsen og til slutt forsvinningen av en betinget respons når den betingede stimulusen gjentatte ganger presenteres uten den ubetingede stimulusen, eller når en forsterket atferd ikke lenger forsterkes.

I klassisk betinging mister en tone som en gang forutså mat, sin evne til å fremkalle spyttsekresjon hvis maten ikke lenger følger etter. I operant betinging avtar et spaktrykk som en gang produserte pellets gradvis når pelletsene stopper. Utryddelse er ikke det samme som å glemme eller avlære; den opprinnelige assosiasjonen forblir ofte latent. Spontan bedring kan skje etter en hvileperiode, og gjenlæring er vanligvis raskere enn opprinnelig tilegnelse.

Utryddelse er grunnlaget for eksponeringsterapier for angstlidelser. Ved å konfrontere den fryktede stimulusen uten det forventede negative utfallet, lærer pasienten en ny trygghetsassosiasjon som konkurrerer med den gamle frykten. Prosessen krever nøye håndtering; ufullstendig utryddelse eller tilbakeføring av den opprinnelige konteksten kan gjenopprette responsen.

Utryddelse lærer at en en gang pålitelig prediktor ikke lenger er pålitelig. Atferden justerer seg deretter.