Et drenert våtmarksområde blir et boligfelt. Tjue år senere bryter økologer gjennom demningene, planter starr på nytt og venter. Restaurering er forsøket på å bringe et forringet økosystem tilbake til noe som ligner på sin tidligere tilstand. Det er sakte, dyrt og sjelden fullført.

Vitenskapen bak dette har modnet siden 1980-tallet. Nå snakker praktikere om referansesteder: nærliggende intakte økosystemer brukt som referansepunkter for artssammensetning, hydrologi og jordkjemi. Man kan ikke bare plante trær og gå sin vei. Man må gjenopprette prosessene som holder dem i live, som sesongmessig flom, brannregimer eller pollinatorbestander.

Felles restaureringsmål

• Våtmarker drenert for jordbruk
• Gruveområder strippet for matjord
• Elver rettet seg ut i kanaler
• Gressområder invadert av ikke-innfødte arter

Knepp Estate i England er et velkjent eksempel. En gang intensivt jordbruksland, ble det overlatt til forplantning med minimal inngripen. Storker, bevere og purpursommerfugler kom tilbake. Ikke alle prosjekter går like bra. Noen restaurerte steder gjenoppretter aldri sin opprinnelige art. Restaurering er et forsøk, ikke en garanti. De ærlige måler suksess mot realistiske mål, ikke nostalgi.