Fargehjulet arrangerer fargetoner i en sirkel for å vise forholdet mellom dem. Isaac Newton får ofte æren for det første sirkeldiagrammet i 1666, selv om tidligere tenkere hadde utforsket lignende ideer. Hjulet har tatt mange former siden. Noen versjoner plasserer rødt, gult og blått i like punkter, basert på tradisjonell maling. Andre bruker cyan, magenta og gult til trykking, eller rødt, grønt og blått til lys. Hvert hjul reflekterer et ulikt blandingssystem.

Designere bruker hjulet til å bygge paletter. Farger motsatt av hverandre er komplementære og skaper sterk kontrast. Farger ved siden av hverandre er analoge og harmoniserer. Farger i punktene i en likesidet trekant danner et triadisk skjema. Splittkomplementær bruker en basisfarge og de to fargene ved siden av komplementet. Disse mønstrene er utgangspunkt, ikke formler. En palett som ser balansert ut på hjulet kan mislykkes i kontekst, avhengig av belysning, materiale og kulturelle assosiasjoner.

Vanlige fargeforhold

• Komplementær: motsatt på hjulet.
• Analogt: tilstøtende på hjulet.
• Triadisk: tre jevnt fordelte farger.
• Splitt-komplementær: base pluss to nesten-komplementer.

Fargehjulet er et kart, ikke et territorium. Det hjelper designere med å se sammenhenger, men den endelige vurderingen skjer i selve arbeidet.