Tilgjengelighet betyr å designe produkter som fungerer for mennesker med ulike funksjonsevner. Ikke bare mennesker med funksjonsnedsettelser, selv om det er kjernen. Noen med et brukket håndledd. Noen i sterkt sollys. Noen som bruker en skjermleser. Noen som ikke kan høre en video. Designbeslutningene som hjelper dem, hjelper alle andre også.

Retningslinjene for tilgjengelighet av nettinnhold setter standarden for digitale produkter. Fire prinsipper: oppfattelig, brukervennlig, forståelig og robust. Tekstalternativer for bilder. Tastaturnavigasjon for alt. Tilstrekkelig fargekontrast. Teksting på video. Hver retningslinje tar for seg en spesifikk barriere. Praksisene er ikke eksotiske. De er grunnleggende designhygiene som altfor mange team hopper over. Fysiske produkter har sine egne tilgjengelighetsproblemer. Dørhåndtak som fungerer uten grep. Emballasje som åpnes uten saks. Instruksjoner som bruker enkelt språk. Fortauskanteffekten forklarer hvorfor tilgjengelighet gagner alle. Fortauskanter ble designet for rullestoler. Foreldre med barnevogner, reisende med bagasje og leveringsarbeidere bruker dem alle. Det samme prinsippet gjelder for teksting, stemmekontroll og moduser med høy kontrast. Å designe for marginene forbedrer det vanlige.

Kjerneområder for tilgjengelighet

• Visuell – kontrast, tekststørrelse, støtte for skjermleser
• Motor — tastaturnavigasjon, berøringsmålstørrelse
• Auditiv – teksting, transkripsjoner, visuelle varsler
• Kognitiv – enkelt språk, konsistent layout

Tilgjengelighet er ikke en funksjon. Det er et krav. Et produkt som ekskluderer mennesker er et produkt med en defekt.