En skuespiller har på seg en dress dekket med reflekterende markører. Kameraer rundt scenen sporer markørene. En datamaskin registrerer skuespillerens bevegelser. Disse bevegelsene driver en digital karakter. Det er motion capture, en teknologi som oversetter liveopptredener til digital animasjon. Den brukes i filmer som Avatar, Ringenes Herre og Apenes Planet. Den brukes også i videospill, der den skaper realistisk karakteranimasjon.

Bevegelsesfangst har flere former. Optisk bevegelsesfangst bruker kameraer og reflekterende markører. Treghetsbevegelsesfangst bruker sensorer på kroppen. Ansiktsbevegelsesfangst bruker kameraer til å registrere skuespillerens uttrykk, som deretter kartlegges på den digitale karakteren. Performance capture kombinerer kropps- og ansiktsbevegelsesfangst, slik at skuespilleren kan fremføre hele karakteren. Andy Serkis er den mest berømte skuespilleren innen performance capture, etter å ha spilt Gollum, Cæsar og King Kong. Prestasjonene hans er ikke bare tekniske. De er kreative. Teknologien fanger opp forestillingen. Skuespilleren skaper den.

Bevegelsesopptak er ikke en erstatning for animasjon. Det er et verktøy. Animatører forbedrer fortsatt forestillingen, justerer timingen, positurene og uttrykkene. De beste bevegelsesopptakene er et samarbeid mellom skuespilleren og animatøren. Teknologien forbedres. Bevegelsesopptak i sanntid lar regissøren se den digitale karakteren på settet, mens de samhandler med de andre skuespillerne. Det gjør forestillingen mer naturlig og regien mer presis. Bevegelsesopptak endrer hvordan filmer lages.