En uavhengig film produseres utenfor et større studios kontroll, ofte med et lite budsjett. Begrepet dekker et bredt spekter av filmer, fra mikrobudsjettfilmer spilt inn på en smarttelefon til prestisjefylte dramaer støttet av uavhengige finansierere. Det de deler er en grad av kreativ frihet. Filmskaperen står ikke under for en studioleder. De lager filmen de vil lage.

Uavhengig film har en lang historie. I Hollywoods tidlige dager utfordret uavhengige produsenter studiosystemet. På 1960- og 1970-tallet blomstret uavhengig film med filmskapere som John Cassavetes og Robert Altman. På 1990-tallet brakte indieboomen Quentin Tarantino, Steven Soderbergh og Kevin Smith til fremtredende plasser. På 2000- og 2010-tallet gjorde digital teknologi det enklere og billigere å lage film. Strømmeplattformer har skapt nye muligheter og nye utfordringer.

Uavhengige filmer tar ofte for seg temaer som studioer unngår. De tar risikoer, eksperimenterer med form og forteller personlige historier. De er kilden til nye talenter og nye ideer. Noen uavhengige filmer blir suksesser og lanserer karrierer. De fleste gjør det ikke. Økonomien er brutal. En filmskaper kan bruke år på et prosjekt som aldri finner et publikum. Men den uavhengige ånden vedvarer. Det er livsnerven i kino.