Redigering er prosessen med å velge og arrangere opptak for å danne en sammenhengende film. Det er der filmen virkelig blir til. Klipperen tar råopptakene, som kan være timer eller hundrevis av timer, og former dem til en historie. De velger rekkefølgen på opptakene, varigheten av hvert opptak og overgangene mellom dem. De kontrollerer tempoet, rytmen og den emosjonelle buen. Klipperen er den endelige historiefortelleren.

Redigering er ikke bare å sette sammen filmen. Det er å tolke. Klipperen samarbeider med regissøren for å finne den beste versjonen av filmen. De kan omstrukturere scener, klippe ut dialog eller legge til musikk. De kan oppdage at en scene fungerer bedre i en annen posisjon. De kan oppleve at en prestasjon er sterkere i en annen vri. Klipperens jobb er å tjene historien, ikke manuset.

Redigering har sitt eget språk. Et klipp er en brå overgang. En dissolve er en gradvis overgang. Et jump cut bryter kontinuiteten. Et match cut forbinder to bilder gjennom en visuell eller tematisk kobling. Kryssklipping veksler mellom samtidige scener. Montasje komprimerer tid. Hver teknikk har sin egen effekt. Redigeringsprogrammet velger basert på øyeblikkets behov.

Den beste redigeringen er usynlig. Publikum legger ikke merke til klippene. De følger bare historien. Når redigeringen mislykkes, er den rystende. Filmen føles for treg, for rask eller usammenhengende. Klipperen er filmens usynlige kunstner.