En clearingsentral er en mellomliggende institusjon som avregner transaksjoner mellom banker. Den sitter i midten, mottar betalingsinstruksjoner fra én bank og leverer dem til en annen, deretter motregner den forpliktelsene og overfører differansen. Clearingsentraler reduserer antall transaksjoner og mengden penger som må flyttes.

Det første clearinghuset var New York Clearing House, grunnlagt i 1853. Før det utvekslet banker sjekker individuelt, og sendte løpere frem og tilbake på tvers av byen. Clearinghuset sentraliserte prosessen. Bankene møttes daglig, utvekslet sjekker og gjorde opp nettodifferansen. Det var raskere og tryggere.

Moderne clearinghus er elektroniske. Clearinghuset driver CHIPS, som oppgjør store internasjonale dollarbetalinger, og RTP, et sanntidsbetalingsnettverk. Federal Reserve driver Fedwire og FedACH. Depository Trust and Clearing Corporation oppgjør verdipapirhandler. Hver håndterer en annen type transaksjon, men prinsippet er det samme: netto forpliktelsene, oppgjør differansen, reduser risikoen.

Clearinghus håndterer også risiko. Hvis én bank går konkurs under oppgjørsprosessen, må kanskje clearinghuset dekke underskuddet. Det er derfor clearinghus krever sikkerhet og setter medlemskapsstandarder. Under krisen i 2008 kunne en konkurs hos et større clearingmedlem ha fryst hele systemet. Sentralbanker grep inn for å forhindre det. Clearinghus er for viktige til å gå konkurs.