En autonom bil registrerer omgivelsene sine og kjører uten menneskelig innblanding. Den bruker kameraer, radar, lidar og ultralydsensorer for å bygge et bilde av verden rundt seg. Programvare planlegger deretter en rute, tar avgjørelser og kontrollerer styring, akselerasjon og bremsing. Målet er et kjøretøy som aldri blir sliten, distrahert eller beruset.

Autonomi er ikke binært. SAE definerer seks nivåer. Nivå 0 er ingen automatisering. Nivå 1 og 2 assisterer føreren. Nivå 3 lar bilen kjøre selv under begrensede forhold, med et menneske klart til å ta over. Nivå 4 håndterer mesteparten av kjøringen uten menneskelig inngripen, men kan være geofenced. Nivå 5 er fullstendig autonomt overalt, og det finnes ikke ennå.

Waymo driver robotakser på nivå 4 i Phoenix, San Francisco og Los Angeles. Cruise drev en lignende tjeneste i San Francisco før sikkerhetshendelser tvang til en pause. Tesla selger et nivå 2-system kalt Full Self-Driving, som egentlig ikke er full selvkjøring. Gapet mellom markedsføring og virkelighet har forårsaket forvirring og i noen tilfeller krasj.

De tekniske utfordringene er enorme. Snø, regn og veiarbeid forvirrer sensorer. Fotgjengere oppfører seg uforutsigbart. Kantsituasjoner er uendelige. De juridiske og etiske spørsmålene er like vanskelige. Når en kollisjon er uunngåelig, hvem bestemmer hva som skjer? Svaret er fortsatt under skriving.