Dyrekretsen er et belte av stjernebilder som sirkler rundt himmelen langs ekliptikken, banen solen ser ut til å følge over et år. Planetene og månen beveger seg innenfor dette samme beltet, og det er derfor oldtidens astronomer fulgte det nøye. Ordet kommer fra det greske zodiakos, som betyr sirkel av små dyr.

Babylonske astronomer delte beltet inn i 12 like store seksjoner, hver 30 grader bred, og oppkalte dem etter stjernebildene de inneholdt. Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Skytten, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene. Disse navnene ble de astrologiske tegnene, som fortsatt brukes i dag selv om astronomien har utviklet seg.

Konstellasjonene og tegnene er ikke lenger på linje. Jordens akse går i presesjon, og forskyver solens posisjon i forhold til stjernene med omtrent én grad hvert 72. år. Da astrologien ble kodifisert, var solen i Væren ved vårjevndøgn. I dag er den i Fiskene. Tegnene er knyttet til årstidene, ikke til stjernene.

Astronomer bruker dyrekretsen som en praktisk markør langs ekliptikken. Astrologer bruker den til andre formål. De to feltene deler et vokabular, men ikke en metode.