Den beboelige sonen er området rundt en stjerne hvor flytende vann kan eksistere på en planets overflate. Det er ikke for varmt, ikke for kaldt. Det kalles noen ganger Gullhår-sonen. Konseptet er sentralt i søken etter liv utenfor Jorden.

Sonens avstand fra stjernen avhenger av stjernens lysstyrke. En svak rød dverg har en beboelig sone tett inntil. En lys blå stjerne har en langt unna. Sonen er ikke en skarp grense. Det er et område, og kantene avhenger av antagelser om planetens atmosfære. En tykk atmosfære kan fange varme og presse den indre kanten utover. En tynn atmosfære kan la varme slippe ut og presse den ytre kanten innover.

Det er ikke nok å være i den beboelige sonen. Planeten trenger riktig masse for å holde en atmosfære. Den trenger et magnetfelt for å avlede stjernestråling. Den trenger vann, karbon og andre elementer. Den trenger et stabilt klima over milliarder av år. Den beboelige sonen er et utgangspunkt, ikke en garanti.

Astronomer har funnet potensielt beboelige planeter rundt stjerner i nærheten. Proxima Centauri b, TRAPPIST-1e og Kepler-452b er eksempler. Hvorvidt noen av dem faktisk huser liv er ukjent. Søket fortsetter.