På en klar natt nær polene kan himmelen gløde grønt, rødt og lilla. Det er et nordlys. Det skjer når ladede partikler fra solen, båret av solvinden, treffer jordens magnetosfære. Magnetosfæren leder dem mot polene, hvor de kolliderer med oksygen og nitrogen i den øvre atmosfæren. Disse kollisjonene eksiterer atomene, og når de slapper av, sender de ut lys.

Grønn er den vanligste fargen, produsert av oksygen i omtrent 100 til 150 kilometers høyde. Rød kommer fra oksygen høyere oppe. Lilla og blå kommer fra nitrogen. Fargene avhenger av hvilken gass som treffes og hvor høyt kollisjonen skjer.

Nordlys er ikke bare pene. De er et synlig tegn på romvær, den samme aktiviteten som kan forstyrre satellitter, radiokommunikasjon og strømnett. Carrington-hendelsen i 1859 forårsaket nordlys som var synlige nær ekvator og slo ut telegrafsystemer. En lignende storm i dag ville forårsaket langt mer skade.

Forskere studerer nordlys for å forstå hvordan magnetosfæren reagerer på solaktivitet. Lyset er toppen av et mye større fenomen.