Vekstskifte er praksisen med å dyrke forskjellige avlinger i rekkefølge på samme jord over påfølgende sesonger for å opprettholde jordens fruktbarhet, redusere skadedyr og sykdommer og forbedre avlingene. Prinsippet er eldgammelt: Romerske forfattere anbefalte å veksle mellom korn og belgfrukter, og det middelalderske trefeltssystemet roterte vinterkorn, vårkorn og brakklegging. Firefelts rotasjonen i Norfolk fra 1700-tallet – hvete, neper, bygg og kløver – var en hjørnestein i den britiske jordbruksrevolusjonen. Vekstskifter avbryter skadedyrs og sykdommers livssykluser, balanserer næringsstoffbruken, forbedrer jordstrukturen og reduserer avhengigheten av syntetiske innsatsfaktorer. Belgfrukter binder nitrogen, dyprotede avlinger bryter opp undergrunnen, og dekkvekster beskytter jorden mellom salgsvekster. Moderne vekselskifter er utformet rundt markedsetterspørsel, klima og jordtype, og kan strekke seg over to til fem år. Vekstskifte er et sentralt prinsipp i økologisk landbruk og bevaringsjordbruk, og kombineres ofte med ingen jordbearbeiding, dekkvekster og integrert skadedyrbekjempelse for maksimal nytte.