På en solrik ettermiddag dukker det ofte opp spredte hvite puffer med flat base over himmelen. Dette er cumulusskyer. De dannes når overflateoppvarming får luftpakker til å stige, avkjøles og kondensere ved det løftende kondensasjonsnivået.

Medværscumulus forblir beskjeden i størrelse og produserer lite eller ingen regn. Når atmosfæren er mer ustabil, kan individuelle skyer vokse seg høyere og utvikle seg til ruvende cumulus eller til og med cumulonimbus. Den flate basen markerer høyden der kondensasjonen begynner; de avrundede toppene viser den stigende termikken.

Disse skyene er nyttige indikatorer på dybden av det blandede laget og potensialet for senere stormutvikling. Fotografer verdsetter de klare, skarpt definerte formene deres mot blå himmel. I tropene dannes passatvindens cumulus i lange gater på linje med vinden.

Deres tilstedeværelse signaliserer vanligvis oppvarming på dagtid snarere enn storskala tvangsløft.