Et topisk legemiddel påføres direkte på huden eller slimhinnene. Legemidlet virker der det påføres, noe som begrenser systemisk absorpsjon og reduserer bivirkninger andre steder i kroppen. Kremer, salver, geler, lotioner, skum og plaster er alle topiske former. De brukes mot hudsykdommer, muskelsmerter, øyeinfeksjoner og tett nese, blant mye annet.

Vehikelen er like viktig som legemidlet. En salve er fet og lukkende, og fanger opp fuktighet og forbedrer absorpsjonen. En krem ​​er en blanding av olje og vann, lettere og lettere å smøre på. En gel er vannbasert og tørker raskt. En lotion er tynn og smørbar. Valget avhenger av tilstanden og stedet. Salver fungerer bra på tørr, skjellende hud. Kremer er bedre for våte eller hårete områder. Lotioner er nyttige for store områder. Absorpsjon avhenger også av hudtykkelse, blodstrøm og om huden er intakt eller skadet.

Vanlige topiske bruksområder:

• Dermatologi.
• Smertelindring.
• Oftalmologi.
• Nesal.

Lokale legemidler kan fortsatt forårsake systemiske effekter hvis nok absorberes, spesielt på skadet hud eller hos barn. Bruk som anvist.