Nanomedisin anvender nanoteknologi i medisin, vanligvis i skalaer mellom 1 og 100 nanometer. Ved den størrelsen oppfører materialer seg annerledes. De har større overflateareal, kan krysse biologiske barrierer og kan konstrueres til å bære legemidler, avbildningsmidler eller genetisk materiale. Feltet er fortsatt ungt, men flere nanomedisiner er allerede i klinisk bruk.

Det mest vellykkede eksemplet er liposomet, en liten lipidboble som kan innkapsle et legemiddel og beskytte det mot nedbrytning. Doxil, en liposomal formulering av doksorubicin, reduserer hjertetoksisiteten til det frie legemidlet. Andre nanopartikler bruker polymerer, metaller eller proteiner som bærere. De kan belegges med målrettede molekyler som binder seg til spesifikke celler, slik at legemidler kan akkumuleres i svulster eller betent vev. Gullnanopartikler og jernoksidnanopartikler brukes i avbildning og termisk terapi. mRNA-vaksiner mot COVID-19 bruker lipidnanopartikler for å levere genetisk materiale inn i celler.

Hva nanomedisin tilbyr:

• Målrettet levering.
• Forbedret løselighet.
• Kontrollert frigjøring.
• Avbildning og terapi.

Det er fortsatt utfordringer, inkludert storskala produksjon, langsiktig sikkerhet og regulatoriske veier som ikke var utformet for nanoskalaprodukter.