Den vertikale avstanden fra bølgebunnen til bølgetoppen er bølgehøyden. For en gitt sjøtilstand varierer individuelle bølger; den signifikante bølgehøyden – omtrent gjennomsnittet av den høyeste tredjedelen av bølgene – er standardstatistikken som brukes i prognoser og design.

Bølgehøyden øker med vindhastighet, varighet og dragning, opp til en fysisk grense satt av bølgebrytningen. På grunt vann kan høyden øke ytterligere gjennom grunning før bølgen bryter. Ustabile bølger representerer ekstreme uteliggere langt over den betydelige høyden på det omkringliggende havet.

Sjøfolk, offshoreingeniører og kystforvaltere er avhengige av nøyaktig informasjon om bølgehøyde. Satellitter måler høyde fra formen på radarsignaler; bøyer måler den direkte med akselerometre eller trykksensorer. Numeriske bølgemodeller forutsier høyde globalt og valideres kontinuerlig mot disse observasjonene. Selv moderate økninger i typisk bølgehøyde kan akselerere kysterosjon over tid.

• Vertikal avstand fra dal til topp
• Signifikant bølgehøyde er den viktigste statistikken
• Avhenger av vind, føring og vanndybde
• Målt med bøyer og satellitter