Når månen og solen står på linje med jorden – ved nymåne og fullmåne – forsterker gravitasjonskraften hverandre. Resultatet er springflo, som har det største spennet mellom høyvann og lavvann. Til tross for navnet forekommer springflo gjennom hele året, omtrent annenhver uke.

Høyvann er høyere og lavvann er lavere enn gjennomsnittet. Risikoen for flom langs kysten øker under springflo, spesielt når det sammenfaller med stormer eller sterk vind fra land. Tidevannsorganismer opplever den lengste eksponerings- og nedsenkingstiden i løpet av månemåneden. Den motsatte fasen, nedvann, forekommer ved kvartmåner når variasjonen er minst.

Tidevannstabeller forutsier vår- og nedbørsykluser med presisjon. Lokal forsterkning fra kystgeometri kan føre til at vårflodvannsavstanden overstiger ti meter på eksepsjonelle steder som Fundybukta. Sjøfolk og kystingeniører planlegger kritiske operasjoner rundt vår-nedbørsyklusen.

Springflo kan avdekke tidevannssoner som forblir skjult resten av måneden.