Før funksjon kan forstås, må strukturen kartlegges. Nevroanatomi er disiplinen som beskriver nervesystemets arkitektur på skalaer som spenner fra grove regioner til individuelle synapser.

Klassiske metoder var basert på disseksjon, farging av cellelegemer eller myelin, og sporing av cellekanaler med injiserte fargestoffer. Moderne tilnærminger inkluderer immunhistokjemi, genetisk merking, elektronmikroskopi og ikke-invasiv avbildning som diffusjons-MR. Resultatet er et gradvis finere atlas av kjerner, kortikale områder, fiberkanaler og forbindelsesnettverk.

Nevroanatomi gir grunnlaget for å tolke lesjoner, planlegge kirurgi og designe eksperimenter som retter seg mot spesifikke kretser. Komparativ nevroanatomi avdekker både konserverte motiver og artsspesifikke spesialiseringer. Selv om funksjonelle studier sprer seg, er nøyaktig anatomisk kunnskap fortsatt uunnværlig; et signal registrert på feil sted eller et feilidentifisert stimuleringssted kan føre forskningen på villspor.

• Studiet av nervesystemets struktur
• Spenner over makroskopiske til ultrastrukturelle skalaer
• Bruker klassiske og moderne merkemetoder
• Essensielt for funksjonell tolkning