En domstol kan ikke avgjøre alle tvister som kommer inn gjennom dørene. Jurisdiksjon er domstolens juridiske myndighet til å behandle en sak og utstede bindende avgjørelser om partene og det involverte spørsmålet.

Saklig jurisdiksjon gjelder sakstype, mens personlig jurisdiksjon gjelder makt over de tiltalte. Geografiske og hierarkiske grenser definerer videre hvilken domstol som er egnet. Partene samtykker noen ganger til jurisdiksjon gjennom kontrakter eller fremmøte, andre ganger setter langsiktige lover og konstitusjonell rettssikkerhet de ytre grensene.

Å anlegge sak ved en domstol som mangler jurisdiksjon er bortkastet tid og kan ugyldiggjøre dommer. Forsvarsadvokater gransker jurisdiksjonsgrunnlag tidlig og kan begjære avvisning. Tydelige jurisdiksjonsregler fremmer forutsigbarhet og beskytter tiltalte mot fjerne eller upassende fora.

• Rettens myndighet til å behandle og avgjøre en sak
• Inkluderer emne og personlige dimensjoner
• Begrenset av geografi, hierarki og rettssikkerhet
• Grunnleggende spørsmål undersøkt ved innledningen av rettssaken