En enkelt dråpe blod eller en svak åstedsfarging inneholdt en gang for lite DNA til analyse. Polymerasekjedereaksjon, eller PCR, endret dette ved å lage millioner av kopier av et valgt DNA-segment på noen få timer. Metoden går gjennom oppvarming for å separere tråder, avkjøling for å la korte primere binde seg, og oppvarming igjen slik at en varmestabil polymerase bygger nye tråder.

Hver syklus dobler målet, noe som gir eksponentiell vekst. Forskere velger primere som flankerer interesseområdet, og sørger for at bare den strekningen amplifiseres. Moderne maskiner automatiserer temperaturendringene og kan fullføre en kjøring på under en time. Det resulterende DNA-et er rent nok for sekvensering, kloning eller diagnostiske tester.

PCR ligger til grunn for rettsmedisinsk identifisering, påvisning av smittsomme sykdommer og utallige forskningsprotokoller. Varianter som kvantitativ PCR måler hvor mye mal som var tilstede i starten. Kontaminering er fortsatt en konstant bekymring fordi selv noen få spredte molekyler kan amplifiseres. Nøye teknikk og negative kontroller holder resultatene pålitelige.

• Forsterker spesifikke DNA-segmenter eksponentielt
• Bruker gjentatte sykluser med oppvarming og avkjøling
• Krever primere og varmestabil polymerase
• Essensielt for diagnostikk og molekylær forskning