Kritisk tenkning betyr å analysere informasjon før man aksepterer den. Det handler ikke om å være negativ. Det handler om å være forsiktig. En kritisk tenker spør: Hvem sier dette? Hvilke bevis støtter det? Hva er utelatt? Hva er antagelsene? Disse spørsmålene gjelder nyhetsartikler, vitenskapelige påstander og hverdagsargumenter.

I utdanning er kritisk tenkning et uttalt mål for nesten alle skoler. I praksis er det vanskelig å undervise og vanskelig å teste. Flervalgseksamener belønner gjentakelse. Essays og diskusjoner belønner analyse. De beste kursene kombinerer begge deler, men tid og klassestørrelse begrenser hva lærerne kan gjøre.

Kritisk tenkning er ikke kynisme. Det betyr ikke å avvise alt. Det betyr å sette tro i forhold til bevis. En person som tviler på klimavitenskap og en person som tviler på vaksinesikkerhet er ikke begge kritiske tenkere. Den ene følger bevis; den andre ignorerer dem. Ferdigheten ligger i å se forskjellen.

Kjernespørsmål

• Hva er påstanden?
• Hvilke bevis støtter det?
• Hvem tjener på denne påstanden?
• Hva er motargumentene?
• Hva ville få meg til å ombestemme meg?