Bevaring beskytter og forvalter naturressurser og biologisk mangfold. Det inkluderer å sette av nasjonalparker, restaurere våtmarker, beskytte truede arter og forvalte skoger for langsiktig helse. Feltet har røtter tilbake til 1800-tallet, da jegere og naturforskere ble alarmert over forsvinningen av dyreliv i Nord-Amerika og Europa. Yellowstone ble verdens første nasjonalpark i 1872. Siden den gang har bevaring utvidet seg fra å bevare naturskjønne landskap til å ta tak i klimaendringer, fragmentering av habitater og rettighetene til urfolk som bor i og forvalter mange av verdens gjenværende ville områder.

Bevaring tar mange former. Vernede områder hindrer utvikling. Restaureringsprosjekter bringer tilbake forringede økosystemer. Lover regulerer jakt, fiske, hogst og forurensning. Samfunnsbasert bevaring involverer lokalbefolkningen i forvaltningen av ressursene de er avhengige av. Hver tilnærming har avveininger. Streng beskyttelse kan fortrenge lokalsamfunn. Bærekraftig bruk kan mislykkes hvis tilsynet er svakt. De mest effektive prosjektene kombinerer ofte vitenskapelig overvåking med lokal kunnskap og klare juridiske rammeverk.

Felles strategier

• Verneområder og dyrelivskorridorer.
• Habitatrestaurering og skogplanting.
• Programmer for gjenoppretting av arter.
• Samfunnsbasert forvaltning av naturressurser.

Bevaring handler ikke om å stenge naturen inne. Det handler om å holde økosystemene i drift mens mennesker bor og arbeider i dem.