En atferdstilpasning er en handling eller atferd som hjelper en organisme med å overleve. Migrasjon, dvale, nattlig spising og kurtisering er alle atferdstilpasninger. De er ikke fysiske trekk. De er ting organismen gjør.

Atferdstilpasninger er ofte reaksjoner på miljøutfordringer. Fugler trekker sørover om vinteren for å finne mat og varmere temperaturer. Bjørner går i dvale for å spare energi når det er lite mat. Ørkendyr er nattaktive for å unngå dagens varme. Disse atferdene er instinktive eller lærte. De øker organismens sjanser for overlevelse og reproduksjon.

Eksempler på atferdstilpasninger

• Migrasjon: sesongmessig bevegelse for å finne ressurser.
• Dvalemodus: redusert metabolisme om vinteren.
• Nattlig atferd: aktiv om natten for å unngå varme eller rovdyr.
• Frieri: tiltrekke seg partnere.
• Sosial atferd: å leve i grupper for beskyttelse.

Atferdstilpasninger kan være medfødte eller lærte. Medfødt atferd er fastkodet. En havskilpaddeunge kryper mot havet uten å bli lært. Tillært atferd tilegnes gjennom erfaring. En kråke lærer å slippe nøtter på en vei som biler kan knekke. Begge typene hjelper organismen med å overleve. Atferdstilpasninger fungerer sammen med strukturelle tilpasninger. En fugls vinger er en strukturell tilpasning for flyging. Migrasjon er en atferdstilpasning som bruker disse vingene. De to er komplementære. Atferdstilpasninger er fleksible. De kan endre seg raskere enn fysiske egenskaper. Denne fleksibiliteten hjelper organismer med å reagere på raske miljøendringer. Men atferd alene kan ikke løse alle problemer. En art som ikke kan tilpasse seg atferdsmessig eller strukturelt, dør ut. Atferdstilpasning er et av verktøyene for å overleve.