Å kaste skygge betyr å gi en smart fornærmelse uten å navngi målet direkte. Bemerkningen er myk nok til å benekte og skarp nok til å svi. Den befinner seg i rommet mellom en kompliment og et stikk.

Praksisen har dype røtter i ballroomkulturen og svart folkespråk, der utøvere perfeksjonerte kunsten å grave subtilt. Et hevet øyenbryn, et nøye valgt adjektiv eller en bakhåndsbemerkning kan alle telle. Den beste skyggen får publikum til å le og målet til å lure på om de nettopp har blitt fornærmet.

I daglig bruk har ordet blitt bredere. Et innlegg på sosiale medier som roser én person mens det stille nedvurderer en annen, er «shade» (skygge). En kollega som sier «interessant valg» etter å ha hørt om en prosjektbeslutning, slenger sannsynligvis litt med noe. Nøkkelen er indirekte. Direkte fornærmelser er bare fornærmelser. Skygge krever at lytteren kobler prikkene sammen.

Når det gjøres bra er det nesten en kunstform. Når det gjøres dårlig, høres det rett og slett slemt ut. Uansett, når du først begynner å legge merke til det, ser du det overalt.