Fargehjulet arrangerer nyanser i en sirkel basert på deres forhold. Den første versjonen ble laget av Isaac Newton i 1666. Han bøyde spekteret til en sirkel for å vise hvordan farger forholder seg til hverandre. Siden den gang har mange varianter dukket opp. Det tradisjonelle kunstnerhjulet bruker rødt, gult og blått som primærfarger. Det moderne CMYK-hjulet bruker cyan, magenta og gult. RGB-hjulet bruker rødt, grønt og blått. Hver tjener et annet medium og formål.

Hjulet viser sammenhenger med et raskt blikk. Farger motsatt av hverandre er komplementære. Farger ved siden av hverandre er analoge. Farger som er jevnt fordelt danner treklanger. Hjulet er et verktøy, ikke en regel. Det hjelper designere med å finne kombinasjoner som fungerer. Det hjelper dem også å forstå hvorfor noen kombinasjoner kolliderer. Hjulet fanger ikke opp alle nyanser. Verdi, metning og kontekst påvirker alle hvordan farger vises sammen. En farge som ser balansert ut på hjulet, kan se feil ut i en bestemt layout. Designerens øye er den endelige dommeren. Hjulet er et utgangspunkt. Det gir struktur til det uendelige fargerommet. Uten det er det gjetting å velge farger. Med det har valgene logikk. Logikken kan følges eller brytes. Å kjenne reglene gjør at man bryter dem med vilje.

Fargehjulmodeller

• RYB — tradisjonelt kunstnerhjul, røde, gule, blå primærfarger
• CMY — trykkhjul, cyan, magenta, gule primærfarger
• RGB — skjermhjul, rød, grønn, blå primærfarger
• HSV — fargetone, metning, verdisylinder

Fargehjulet er et kart. Det viser hvor fargene er og hvordan de forholder seg til hverandre. Territoriet er mer komplekst, men kartet hjelper.