En relasjonsdatabase organiserer data i tabeller med rader og kolonner. Hver tabell representerer en enhet: kunder, ordrer, produkter. Hver rad er en post. Hver kolonne er et felt. Relasjoner mellom tabeller er definert av nøkler. En fremmednøkkel i én tabell peker til en primærnøkkel i en annen. Strukturen er definert av et skjema. Databasen håndhever skjemaet og avviser data som ikke passer. Denne håndhevingen holder dataene konsistente.

Relasjonsmodellen ble foreslått av Edgar Codd i 1970. Den erstattet tidligere hierarkiske og nettverksmodeller fordi den var enklere og mer fleksibel. SQL ble standard spørrespråk. Flere tiår senere kjører relasjonsdatabaser fortsatt de fleste av verdens transaksjonssystemer. De er pålitelige, godt forståtte og ACID-kompatible. Atomisitet, konsistens, isolasjon og holdbarhet garanterer at transaksjoner enten fullføres fullstendig eller ikke i det hele tatt. Denne garantien er viktig for bank, lager og ethvert system der delvise oppdateringer forårsaker problemer. Relasjonsdatabaser skalerer vertikalt ved å legge til mer kraft til en enkelt server. De skalerer horisontalt med sharding, men det øker kompleksiteten. NoSQL-databaser håndterer horisontal skalering mer naturlig, og det er derfor de ble populære for nettbaserte applikasjoner. Relasjonsdatabaser er fortsatt standarden for applikasjoner som trenger sterk konsistens og komplekse spørringer. Teknologien er moden. Avveiningene er godt forstått.

Relasjonsdatabaseegenskaper

• Tabeller – data organisert etter enhet
• Rader og kolonner – poster og felt
• Nøkler – primære og fremmednøkler definerer relasjoner
• SQL — standard spørrespråk
• ACID — transaksjonsgarantier

En relasjonsdatabase er et sett med tabeller med regler. Reglene holder dataene konsistente. Tabellene holder dem organisert.