Pussing påfører en pasta på vegger og tak for å skape en glatt overflate. Det er et gammelt håndverk. Før gips var puss standard innvendig overflate. Det brukes fortsatt i historiske bygninger, eksklusive hjem og dekorativt arbeid. Puss er laget av gips, kalk eller sement, blandet med vann og noen ganger sand og hår. Det påføres lagvis over en lekte eller en muroverflate. Det første strøket er skrapestrøket. Det andre er det brune strøket. Det tredje er toppstrøket. Hvert strøk må tørke før det neste påføres.

Gipsarbeid er et håndverk. Gipseren bruker en hauk og sparkel for å fordele gipsen. Hauken holder gipsen. Sparkelen fordeler den. Gipseren jobber raskt og jevnt. Overflaten må være flat og glatt. Hjørnene må være rette. Finishen må være jevn. En dårlig gipsjobb viser hvert sparkelmerke. En god en ser ut som en glatt, solid overflate. Gips er hardere og mer holdbar enn gips. Det er også dyrere og tregere å installere.

Pussing har flere fordeler. Det er brannsikkert, lydabsorberende og muggbestandig. Det kan formes til kurver, buer og dekorative lister. Det kan tones eller males. Det kan poleres til høy glans. Det er også et håndverk som er i ferd med å dø ut. Færre gipsere utdannes hvert år. Ferdighetene videreføres gjennom lærlingplasser. Innen historisk bevaring er pussing viktig. I moderne konstruksjon er det en luksus. Gipseren er en kunstner med en murskje.