Molaritet er den vanligste måten å uttrykke konsentrasjon i kjemi. Det er antall mol løst stoff per liter løsning. Enheten er mol per liter, forkortet M. En 1 M løsning av natriumklorid inneholder ett mol NaCl oppløst i nok vann til å lage én liter løsning. Molaritet er temperaturavhengig fordi volumet av en løsning endres med temperaturen.

For å lage en løsning med en gitt molaritet, veier du opp det oppløste stoffet, løser det opp i mindre enn det endelige volumet av løsningsmiddel, og tilsetter deretter løsningsmiddel til det endelige volumet er nådd. Volumet måles etter at det oppløste stoffet er oppløst, ikke før. Det er fordi det oppløste stoffet opptar volum og kan endre det totale volumet. For presist arbeid brukes en målekolbe.

Molaritet brukes i støkiometri, titrering og reaksjonskinetikk. Den lar kjemikere beregne hvor mye av en reaktant som trengs for å reagere med et gitt volum av løsningen. Fortynningsligningen, M1V1 = M2V2, relaterer molariteten og volumet til en løsning før og etter fortynning. Den brukes til å fremstille arbeidsløsninger fra stamløsninger.

Andre konsentrasjonsenheter finnes. Molalitet er antall mol løsemiddel per kilogram løsemiddel, som er temperaturuavhengig. Masseprosent er massen av løsemiddel delt på massen av løsningen. Deler per million brukes til sporkonsentrasjoner. Hver enhet har sine anvendelser. Molaritet er praktisk for reaksjoner i løsning.