Naturgass, bensin, plast og asfalt kommer alle fra hydrokarboner. De er organiske forbindelser laget kun av karbon og hydrogen. De danner ryggraden i den petrokjemiske industrien. De er også de enkleste organiske forbindelsene, noe som gjør dem ideelle for å undervise i prinsippene for organisk kjemi.

Hydrokarboner klassifiseres etter typen bindinger mellom karbonatomer. Alkaner har bare enkeltbindinger. De er mettede, som betyr at de holder så mange hydrogenatomer som mulig. Alkener har minst én dobbeltbinding. Alkyner har minst én trippelbinding. Aromatiske hydrokarboner, som benzen, har delokaliserte elektroner i en ring. Hver klasse har ulik reaktivitet og egenskaper.

Hydrokarboner finnes i fossile brensler, som ble dannet fra gammelt organisk materiale over millioner av år. De finnes også i levende organismer. Plantevoks, insektferomoner og naturgummi er hydrokarboner eller hydrokarbonderivater. Begrepet hydrokarbon er bredt og dekker små gasser som metan og store polymerer som polyetylen.

Forbrenning av hydrokarboner frigjør karbondioksid og vann. Det er derfor de er drivstoff. Det er også derfor de bidrar til klimaendringer. Karbonet som var begravd under jorden i millioner av år, slippes ut i atmosfæren i løpet av noen få århundrer. Kjemien er enkel. Konsekvensene er det ikke.