I 2020 trengte verden en COVID-19-vaksine raskt. To selskaper, Pfizer-BioNTech og Moderna, leverte en på under et år ved hjelp av en teknologi som aldri hadde blitt godkjent før. mRNA-vaksinen instruerer cellene til å produsere et viralt protein, som immunforsvaret gjenkjenner og husker. Når det virkelige viruset dukker opp, er immunforsvaret klart.

Mekanismen er elegant. Messenger-RNA er et molekyl som bærer instruksjoner fra DNA til ribosomet, der proteiner lages. I en mRNA-vaksine koder mRNA for et viralt antigen, som SARS-CoV-2-spikeproteinet. mRNA er pakket i lipid-nanopartikler som leverer det inn i cellene. Cellene produserer antigenet, og immunsystemet reagerer. mRNA brytes ned kort tid etter, og det kommer ikke inn i kjernen eller endrer cellens DNA.

mRNA-vaksiner har fordeler. De kan designes raskt når virussekvensen er kjent. De produseres ved hjelp av en cellefri prosess, som er raskere og mer skalerbar enn tradisjonell vaksineproduksjon. De inneholder ikke levende virus, så de kan ikke forårsake infeksjon. De kan oppdateres raskt etter hvert som virus muterer.

Utfordringene er stabilitet og levering. mRNA er skjørt og må lagres ved lave temperaturer. Lipidnanopartikler kan forårsake bivirkninger. Og teknologien er ny, så langtidsdata er begrenset. Til tross for utfordringene er mRNA-vaksiner et stort fremskritt, og de utvikles for andre sykdommer, inkludert kreft og influensa.