Brenn drivstoff inne i en forseglet sylinder, la den ekspanderende gassen skyve et stempel, og du har en forbrenningsmotor. Ideen er enkel. Det tok mer enn et århundre med fiksing og triksing å gjøre den pålitelig.

Nicolaus Otto bygde den første praktiske firetaktsmotoren i 1876. Rudolf Diesel fulgte etter med kompresjonstenning på 1890-tallet. Firetaktssyklusen, innsug, kompresjon, kraft og eksos, styrer fortsatt de fleste motorer på veien. En totaktsversjon gir gass ved hver omdreining og lever videre i motorsager og noen motorsykler.

Kjernekomponenter

• Sylinderblokk og stempler.
• Veivaksel for å omdanne lineær bevegelse til rotasjon.
• Ventiler og kamaksel for å kontrollere gasstrømmen.
• Drivstoffsystem for å blande luft og drivstoff.
• Kjøle- og smøresystemer.

Effektivitet er det svake punktet. De fleste bensinmotorer omdanner bare omtrent en fjerdedel av drivstoffets energi til bevegelse. Resten forsvinner som varme gjennom eksos og radiator. Turbolading, direkteinnsprøytning og variabel ventilstyring har redusert gapet, men elektriske motorer omdanner fortsatt energi langt mer effektivt. Det er derfor forbrenningsmotoren står overfor sin første seriøse rival på hundre år.