Jordens magnetfelt strekker seg ut i rommet og danner en boble kalt magnetosfæren. Den avbøyer solvinden, strømmen av ladede partikler som strømmer fra solen. Uten den ville disse partiklene fjernet atmosfæren vår og badet overflaten i stråling. Magnetosfæren er grunnen til at jorden er beboelig.

Feltet genereres av bevegelsen av smeltet jern i jordens ytre kjerne, en prosess som kalles geodynamo. Det ligner en dipol, som en stavmagnet, med feltlinjer som kommer ut nær sydpolen og inn nær nordpolen. De magnetiske polene er ikke de samme som de geografiske polene, og de vandrer. Den nordmagnetiske polen har beveget seg mot Sibir med omtrent 50 kilometer per år.

Magnetosfæren er ikke et perfekt skjold. Noen partikler lekker inn, spesielt nær polene, der feltlinjene konvergerer. Disse partiklene kolliderer med atmosfæren og skaper nordlys. Under solstormer komprimeres magnetosfæren på solsiden og strekker seg til en lang hale på nattsiden. Satellitter i bane kan bli skadet, og strømnett på bakken kan bli forstyrret.

Andre planeter har også magnetosfærer. Jupiters er den største strukturen i solsystemet, og strekker seg over millioner av kilometer. Mars hadde en gang en, men den stengte for milliarder av år siden, noe som kan være grunnen til at Mars mistet atmosfæren sin.