Ørkenspredning er prosessen der fruktbar jord i tørre, halvtørre og tørre, subfuktige regioner blir til ørken, og mister biologisk produktivitet og vegetasjonsdekke. Dette er drevet av en kombinasjon av klimavariabilitet – spesielt tørke – og menneskelige aktiviteter, inkludert overbeiting, avskoging, uholdbar vanning og overdyrking. Begrepet fikk større betydning under tørkeperiodene i Sahel på 1960- og 1970-tallet, og FNs konvensjon om bekjempelse av ørkenspredning (UNCCD) ble vedtatt i 1994. Ørkenspredning påvirker omtrent en tredjedel av jordens landoverflate og truer levebrødet til millioner av mennesker, spesielt i Afrika, Sentral-Asia og Midtøsten. Konsekvensene inkluderer jorderosjon, saltinntak, tap av biologisk mangfold, redusert matproduksjon og migrasjon. Mottiltak inkluderer terrassering, vindskjerming, agroforestry, rotasjonsbeiting, vannhøsting og Den store grønne mur-initiativet i Sahel. Restaureringsarbeidet tar sikte på å gjenvinne degradert land, binde karbon og støtte bærekraftig levebrød på landsbygda.