Et bykart deler territoriet inn i distrikter og spesifiserer hva som kan bygges og hvordan det kan brukes i hvert av dem. Dette systemet kalles sonering. Det skiller industriell aktivitet fra boliger, kontrollerer tetthet og setter standarder for høyde, avstand og parkering.

Reguleringsforskrifter vedtas av lokale myndigheter og håndheves gjennom tillatelser og inspeksjoner. Endringer krever formelle søknader, offentlige høringer og lovgivende eller administrativ godkjenning. Avvik og betingede brukstillatelser gir begrenset fleksibilitet.

Regulering former nabolags karakter og gjennomførbarheten av utviklingsprosjekter. Eiere som ignorerer dette, risikerer håndhevingstiltak og muligens tvungen fjerning av ikke-samsvarende forbedringer. Før man kjøper tomt eller planlegger bygging, er det viktig å bekrefte reguleringsplanen og eventuelle ventende endringer.

• Lokale forskrifter som kontrollerer arealbruk og tetthet
• Deler inn områder i distrikter med spesifikke regler
• Håndheves gjennom tillatelser og høringer
• Kritisk faktor for utviklingsmulighet