I 2009 lanserte en anonym person ved navn Satoshi Nakamoto Bitcoin. Den underliggende teknologien var blokkjede – en distribuert hovedbok som registrerer transaksjoner uforanderlig. Hver blokk inneholder en bunke med transaksjoner og en kryptografisk lenke til den forrige blokken. Endre én blokk, og kjeden brytes.

Hovedboken lagres ikke på ett sted. Tusenvis av datamaskiner har kopier. For å legge til en ny blokk, må de bli enige om innholdet. Denne konsensusmekanismen gjør manipulering upraktisk. Bitcoin bruker proof of work, som bruker strøm. Andre nettverk bruker proof of stake, som er mer effektivt.

Utover kryptovaluta

• Sporing av forsyningskjeden: bekreft hvor varene kommer fra
• Smarte kontrakter: selvutførende avtaler om kode
• Digital identitet: manipulasjonssikre legitimasjonsdetaljer
• Matrikkelregistre: sikre eiendomsregistre

Blokkjedeteknologi er ikke en løsning på alt. Den er treg sammenlignet med konvensjonelle databaser. Den er transparent, noe som ikke alltid er ønskelig. Men for poster som må stoles på uten en sentral autoritet, tilbyr den noe nytt.