Ulike stoffer varmes opp med ulik hastighet. Vann bruker lang tid på å koke. Metall varmes opp raskt. Denne forskjellen fanges opp av spesifikk varme, mengden varme som kreves for å heve temperaturen til én masseenhet av et stoff med én grad. Vann har en høy spesifikk varme, omtrent 4,18 joule per gram per grad Celsius. Kobber har en lav spesifikk varme, omtrent 0,39 joule per gram per grad Celsius. Det er derfor en kobbergryte varmes opp raskere enn vannet inni den.

Spesifikk varme er viktig på mange felt. Innen klimavitenskap modererer vannets høye spesifikke varme kysttemperaturene. Havet absorberer og frigjør varme sakte, noe som holder kystklimaet mildere enn innlandsklimaet. Innen ingeniørfag brukes spesifikk varme til å designe kjølesystemer og varmevekslere. I matlaging forklarer det hvorfor en metallpanne blir varm raskt mens maten inni kokes sakte. Spesifikk varme er relatert til varmekapasitet, som er mengden varme som trengs for å heve temperaturen til et helt objekt med én grad. Varmekapasiteten avhenger av masse. Spesifikk varme gjør det ikke. Det er en intensiv egenskap, som betyr at den ikke avhenger av mengden stoff.

Spesifikke varmefakta

• Definisjon.
• Enheter.
• Vann.
• Kobber.
• Applikasjoner.

Spesifikk varme er ikke det samme som varmekapasitet. Spesifikk varme er per masseenhet. Varmekapasitet er for et helt objekt.