Elektronet er en av de tre hovedpartiklene som utgjør et atom. Det har en negativ ladning, omtrent 1,6 × 10⁻¹⁹ coulomb, og en masse på omtrent 1/1836 av et proton. Elektroner går i bane rundt kjernen i sannsynlighetsskyer, ikke i pene sirkler. Plasseringen av dem bestemmer kjemien til et element. Atomer deler, får eller mister elektroner for å danne bindinger, og disse bindingene danner molekyler, krystaller og alt annet.

Elektroner er fundamentale partikler. De har ingen kjent indre struktur. De tilhører en klasse kalt leptoner. Hvert elektron har en tilsvarende antipartikkel, positronet, som har samme masse, men positiv ladning. Når et elektron møter et positron, annihilerer de og produserer fotoner. Elektroner er også ansvarlige for elektrisitet. I et metall kan noen elektroner bevege seg fritt gjennom gitteret og bære strøm. I en halvleder bærer elektroner og hull strøm. I en superleder parer elektroner seg og flyter uten motstand. Elektronet ble oppdaget av JJ Thomson i 1897, gjennom eksperimenter med katodestråler.

Fakta om elektroner

• Ladning.
• Mass.
• Oppdagelse.
• Antipartikkel.
• Rolle.

Elektroner er ikke det samme som protoner. Protoner er tyngre, positivt ladet og sitter i kjernen. Elektroner er lettere og går i bane utenfor.