Havbunnen dekker mer enn 70 prosent av jordens faste overflate. Den består av kontinentalsokler og skråninger, dypsletter, midthavsrygger, undersjøiske fjell, skyttergraver og en rekke sedimentære og vulkanske forekomster.

Havbunnen er grenseflaten der havet samhandler med den faste jorden. Sedimenter akkumuleres, jordskorpe dannes og ødelegges, og hydrotermiske væsker utveksler varme og kjemikalier. Biologiske samfunn spenner fra sparsom avgrunnsfauna til tette åpningssamlinger og dypvannskorallhager. Lys er fraværende under noen hundre meter, så de fleste havbunnsøkosystemer er avhengige av organisk materiale som synker ovenfra eller av kjemisk energi.

Kartlegging av havbunnen har akselerert med multistrålesonar og autonome kjøretøy, men store områder er fortsatt dårlig kartlagt. Interessen for havbunnsressurser – mineraler, hydrokarboner, genetisk materiale – vokser, noe som reiser spørsmål om miljøforvaltning og internasjonal styring. Havbunnen er både en vitenskapelig grense og en fremvoksende arena for menneskelig aktivitet.

• Havets bunnflate
• Inkluderer sletter, åsrygger, skyttergraver og undersjøiske fjell
• Vertskap for ulike geologiske og biologiske prosesser
• Fortsatt ufullstendig kartlagt