Læring er en relativt permanent endring i atferd eller kunnskap som følge av erfaring. Det er prosessen som lar organismer tilpasse seg regelmessighetene i omgivelsene sine.

Psykologer skiller mellom flere former. Klassisk betinging kobler stimuli som oppstår sammen. Operant betinging kobler handlinger med deres konsekvenser. Observasjonslæring lar individer tilegne seg ny atferd ved å observere andre. Kognitive former for læring inkluderer dannelse av kognitive kart, innsikt og tilegnelse av konsepter og regler. Ikke alle endringer i atferd teller som læring; modning, tretthet og midlertidige endringer i motivasjon er utelukket av kravet om relativ varighet og erfaringsbasert opprinnelse.

Læring kan måles ved forbedring i ytelse, ved evnen til å overføre ferdigheter til nye situasjoner, og ved endringer i nervesystemet som følger med atferdsendringen. Det skjer gjennom hele levetiden, selv om plastisiteten er større i tidlig utvikling for visse ferdigheter. Studiet av læring kobler psykologi til nevrovitenskap, utdanning og kunstig intelligens.

Erfaring setter spor. Når dette sporet endrer hva en organisme gjør eller vet, har læring skjedd.